Luft-til-vann-varmepumpe

En luft-til-vann-varmepumpe henter energi fra uteluften og avgir varme via tappevann, vannbåren gulvvarme, radiatorer, eller viftekonvektorer.

Skal du bygge ny bolig, kan det være gunstig å investere i en luft-til-vann-varmepumpe. Den kan varme opp både tappevannet og rommene i huset ditt. Har du et olje- eller el-fyrt vannbårent oppvarmingssystem, kan det også være fornuftig å installere en luft-til-vann-varmepumpe.

Med denne varmepumpetypen vil du få igjen 2,5 til 3,5 ganger så mye varme som den strømmen varmepumpene bruker. Med andre ord: 1 kWh tilført energi gir opptil 3,5 kWh varmeenergi til boligen. En luft-til-vann-varmepumpe vil dekke energibehovet ditt store deler av året, men på de kaldeste dagene om vinteren må du bruke annen varme i tillegg. Felles for alle varmepumpetyper som henter energien fra uteluften, er at de leverer mindre varme jo kaldere det er ute. 

Luft-til-vann-varmepumper har en forventet levetid på 12 til 15 år, forutsatt at de blir korrekt installert, og at du som eier sørger for nødvendig vedlikehold gjennom levetiden. Lavere energiutgifter gjør at investeringen i varmepumpen ofte er nedbetalt i løpet av 6 til 10 år. Det varierer ut fra hvor stor boligen er, hvor godt isolert den er og hvor mange som bor der. Etter at varmepumpen er nedbetalt, kan du ha nettogevinst på flere tusen kroner i året sammenlignet med alternative energikilder.

Luft-til-vann-varmepumpe

Fordeler

  • Dekker store deler av boligens behov for varmt tappevann.
  • Kan brukes til kjøling om sommeren, men ofte forutsetter dette viftekonvektorer.
  • Varmekilden - uteluft - er tilgjengelig overalt.
  • Investeringskostnadene er lavere enn for eksempel væske-til-vann-varmepumper, fordi du slipper å bore eller grave.
  • Forsyner anlegg for vannbåren varme, som gir en meget god varmefordeling, jevn temperatur og et godt innemiljø.
  • Dersom du allerede har et vannbårent distribusjonssystem i boligen din, kreves bare relativt små inngrep for å installere en luft-til-vann-varmepumpe.
  • Ingen lokale utslipp som anlegg kjørt på fossile brensler (olje, gass eller kull) eller bioenergi gir.
  • Høy virkningsgrad, særlig i kystnære områder med høy gjennomsnittstemperatur.
  • Du kan få støtte fra Enovas tilskuddsordning for boliger, Enovatilskuddet.

Ulemper

  • Avgir mindre varme i de periodene du trenger det mest. Selv om enkelte varmepumpemodeller virker helt ned mot -25 °C, må du ha en annen oppvarmingskilde i tillegg på de kaldeste dagene. Dette løses ofte med et elektrisk varmeelement integrert i selve varmepumpeanlegget.
  • Ved temperaturer lavere enn 2–5°C, vil varmepumpen automatisk avrime for å fjerne eventuell is på utedelen. Det sikrer optimalt varmeopptak, men under avriming synker anleggets varmefaktor.
  • Fuktig og saltholdig luft ute kan forkorte levetiden til utedelen.
  • Utedelen lager litt lyd.

Plassering

En luft-til-vann-varmepumpe består av én utedel og én innedel tilknyttet varmtvannsbereder og noen ganger også en akkumuleringstank. Varmepumpen avgir varme via tappevann, vannbåren gulvvarme, radiatorer, eller viftekonvektorer.

Innedel

Innedelen har ofte samme størrelse som et høyt kjøleskap, og med design som passer godt inn på bad, teknisk rom eller sammen med varmtvannsbereder.

Utedel

Du bør sørge for at utedelen plasseres riktig for å få problemfri drift og et godt energispareresultat på lang sikt. Utedelen lager vibrasjonsstøy og bør derfor ikke festes til husets kledning. Den bør heller plasseres på et bakkestativ eller festes til grunnmuren. Du bør også sørge for å montere vibrasjonsdempere. Utedelen bør plasseres minst en halvmeter opp fra bakken slik at det ikke blir problemer med isdannelse fra avriming eller snø om vinteren. Utedelen produserer mye vann når den avrimer, så du må sikre god drenering bort fra husets grunnmur. Det er en fordel å skjerme utedelen mot nedbør og vind, for eksempel med et lite tak eller et riktig utformet varmepumpehus. Pass samtidig på at lufttilstrømningen til utedelen ikke blir dårligere, for det reduserer varmeeffekt og energibesparelse.

God prosjektering er viktig for å få et godt anlegg

Varmepumpeteknikk er et spesialfelt som krever høy kompetanse hos den som skal planlegge et varmepumpeanlegg, og den som skal installere det. For at du skal få mest mulig igjen for investeringen din, må du ha riktig type varmepumpe med riktig størrelse for din bolig. Kompetente fagfolk finner den beste løsningen for dine behov.

Velg en kompetent installatør

Installatører må kjenne produktet godt for å kunne utføre korrekt installasjon og service. Installasjon av alle typer luft-til-vann-varmepumper er regulert av f-gass-forordningen, som kom i 2013. Den krever at installatøren må være f-gass-sertifisert og firmaet f-gass-godkjent. Derfor har du ikke lov til å montere varmepumpen selv. Merk også at varmepumper skal kobles til en jordet kurs med jordfeilbryter. Seriøse varmepumpeleverandører samarbeider med elektroinstallatører og får installert jordet uttak der dette ikke finnes. De som installerer varmepumper for vannbåren varme, trenger god kompetanse både på varmepumpen og på det vannbårne varmeanlegget. Norsk Varmepumpeforening jobber for å øke kompetansen blant installatører og har utviklet egne kurs for de som jobber med varmepumper for vannbåren varme. Sjekk alltid at din installatør har god kompetanse og gode referanser.

Sørg for å måle energibruken i anlegget

For å vite hvor mye energi varmepumpeanlegget ditt sparer, må du måle både hvor mye elektrisitet varmepumpesystemet bruker, og hvor mye varme det avgir. Hvis du gjør det, er det mye enklere for deg å sjekke om anlegget fungerer optimalt, og om det sparer like mye energi som forventet. Noen varmepumper har innebygget måleutstyr, andre har det ikke. Da kan du sørge for å installere måleutstyr. Enova gir ekstra støtte til varmepumpesystemer med energimåling gjennom Enovatilskuddet.

Lyd og støy

Varmepumpens utedel lager litt lyd. Hvis du plasserer utedelen riktig, er dette i utgangspunktet ikke sjenerende. Du bør for eksempel unngå å plassere varmepumpens utedel nært soveromsvinduet eller inntil naboens bolig. Hvis du bor i rekkehus eller leilighet, bør du være ekstra oppmerksom på hvor utedelen plasseres. Informasjon om lydnivåer i desibel (dB) finner du på energimerket til varmepumpen og i den tekniske dokumentasjonen for produktet. Om du er opptatt av å unngå støy, bør du velge en modell med lavest mulig lydnivå. En forskjell på 3 dB vil av de fleste oppfattes som merkbar, mens en endring på 5–6 dB vil være tydelig.

Kjøling

En luft-til-vann-varmepumpe kan også kjøle ned boligen gjennom at proessen i varmepumpen reverseres. I vannbårne varmeanlegg trenger vi som regel viftekonvektorer som kan fordele kjølingen på en komfortabel måte. En slik konvektor er i prinsippet en radiator med vifte som effektivt sprer varm eller kald luft ut i rommet. Når du bruker varmepumpen til komfortkjøling, vil det gå litt ut over det årlige energisparingspotensialet. Men kjøling er bare aktuelt noen få timer på de varmeste sommerdagene.

Varmepumper får ofte energimerke A+ eller A++

Anlegg som brukes til å varme opp rom i bygninger skal energimerkes – det gjelder gass- eller oljefyrte kjeler, elektrokjeler og varmepumper. Også anlegg som leverer varme både til rom og til varmt tappevann skal energimerkes. Hensikten er å fremme energieffektive produkter. Et varmepumpesystem kan ofte oppnå energiklasse A+ til A++, mens en elektrokjel som bruker elektrisitet direkte vil oppnå energiklasse D. Merk det at energimerket for luft-til-vann-varmepumper har tre ulike klimasoner. Ofte markedsføres og vises energiklassen for middels klima.

Sjekk hva du kan spare med en luft-til-luft-varmepumpe

Riktig dimensjonering, installasjon og bruk av varmepumpen avgjør hvor mye energi den kan spare. Luft-til-vann-varmepumper koster normalt mellom 60 000 og 130 000 kroner, og montering kommer i tillegg. Når du ber om tilbud, bør du sørge for at det inkluderer rørarbeid, installasjon og innkjøring. Hvis boligen ikke har en egnet jordet kurs, kommer kostnader for elektrisk installasjonmi tillegg.

Totalt energibehov

Andel til varme og
varmt vann (75 %)

Energibesparelse*

Mulig besparelse**

[kWh/år]

[kWh/år]

[kWh/år]

[kr/år]

15.000 kWh

11.250 kWh

5.300 kWh

kr. 4.505

20.000 kWh

15.000 kWh

7.000 kWh

kr. 5.950

25.000 kWh

18.750 kWh

8.800 kWh

kr. 7.480

30.000 kWh

22.500 kWh

10.600 kWh

kr. 9.010

35.000 kWh

26.250 kWh

12.300 kWh

kr. 10.455

40.000 kWh

30.000 kWh

14.100 kWh

kr. 11.985

45.000 kWh

33.750 kWh

15.900 kWh

kr. 13.515

50.000 kWh

37.500 kWh

17.700 kWh

kr. 15.045

* Varmepumpen dekker 75 % av årsbehovet for varme og varmt vann. Det benyttes en gjennomsnittlig årsvarmefaktor (SCOP) for pumpen på 2.7.

** Ved strømpris på 0,85 kr/kWh.
 
(Kilde: Enova.no)

Sist oppdatert 22.12.2016.