Bergvarme-anlegg sparer mer enn beregnet

Med et forbud mot fossil fyringsolje på vei fant borettslaget på Majorstuen i Oslo ut at det var på tide å gjøre noe i fyrrommet. Tidligere brukte sameiet olje eller strøm til oppvarming, alt etter hva som var billigst. Styret vurderte flere alternativer som hovedoppvarming, og til slutt sto valget mellom bioolje og varmepumpe.
– Vi så at det var sparepotensial med varmepumpe i løpet av en 15 års-periode, forteller styreleder Helge Tøger Hansen. Sameiet skulle selge en vaktmesterleilighet, og det gjorde valget lettere.
– Det ble varmepumpe siden vi hadde finansiering, og siden vi synes bioolje er mat som bare blir brent opp, sier Hansen.

Boret i bakgården

Salget av leiligheten pluss noe oppsparte midler og drøyt 330 000 kr i tilskudd fra Oslo kommunes klimafond var nok til å finansiere varmepumpeanlegget.
– Vedlikeholdskostnadene er ikke så store, heller ikke risiko for feil eller store utgifter. Det eneste vi kunne tape, var pengene fra vaktmesterleiligheten, poengterer Hansen. Fordi sameiet har begrenset med plass utendørs, ble det boret ekstra dype energibrønner: Åtte brønner hver på 400 m. Totalt har sameiet investert ca. 3,6 millioner kr, og da er også varmtvannsberedere byttet ut.

Sparte nesten 80% første vinter

Bergvarmeanlegget ble satt i drift i oktober 2016, og fungerte fint fra starten av. Alle i sameiet kan enkelt følge med anlegget via en nettside. To bergvarmepumper produserer varme til radiatorer og varmt tappevann, og de suppleres av elektrisitet hvis det er behov.
– Vi bruker atskillig mindre strøm enn før, fastslår Hansen. I løpet av det første driftsåret var årsvarmefaktoren for anlegget 4,8 – det vil si snaut 80 % energibesparelse. Det viser tall fra Nordisk Energikontroll som har levert varmepumpeanlegget.

Foran skjema

– Våre beregninger tilsier at sameiet vil spare 360 000 kWh i året, eller 252 000 kr med en energipris på 70 øre/kWh, forteller daglig leder Olav Feby i Nordisk Energikontroll. Energibesparelsen avhenger av varmepumpens årsvarmefaktor; hvor mye varme den leverer sammenlignet med hvor mye strøm den bruker i løpet av et år. Denne faktoren påvirkes blant annet av temperaturen i grunnen, hvilke temperaturer varmepumpen skal levere og hvor stor andel av energibehovet varmepumpen skal dekke.
– Normalt beregner vi årsvarmefaktor rundt 3,0-3,2, opplyser Feby. Det er nøkterne, men realistiske verdier for denne typen anlegg. At anlegget i Uranienborgveien har spart mer enn beregnet, skyldes blant annet gunstige grunnforhold.

Krav om lavere husleie

Selve gjennomføringen av installasjonen bød ikke på noen store overraskelser.
– Det har gått veldig greit. Ansvaret for å bore i egen grunn var det eneste jeg var litt nervøs for, hvis det skulle bli veldig dyrt eller problematisk. Det var en risiko som ble pålagt oss, sier Hansen. Boringen gikk greit; den eneste overraskelsen var at borevannet måtte kjøres bort i containere. Hansen understreker at sameiet også har gjennomført nødvendig oppgradering av varmtvannstanker. Dessuten justeres ventiler og annet i anlegget for å sikre mest mulig lik temperatur i leilighetene.
– Vi har tatt tak i ting som handler om komfort. Det er også sameierne veldig opptatt av, understreker Hansen. Nå ser han fram til å vise energiregnskapet for varmepumpeinstallasjonen.  
– Det blir morsomt! Og vi har allerede fått krav om å sette ned husleia. Det får vi se på, sier Hansen.

Fakta om sameiet Uranienborgveien 11 Nord

Bygningen ligger på Majorstuen i Oslo, og ble bygget i 1933. Bruksarealet er 3800 m² fordelt på 44 leiligheter og to forretningsenheter. Tidligere hadde sameiet elektrokjel (185 kW) og oljekjel (230 kW) med 6000 liter oljetank innmurt i fyrrommet. Årlig energibruk var 550 000 kWh i 2015

Bergvarmeanlegget:
Varmepumpene produserer varme til oppvarming og varmtvann

• 8 energibrønner, 400 m dype
• Varmepumper: To Nibe F1345 bergvarmepumper på til sammen 100 kW
• Reserve- og spisslast: Elkjel på 300 kW
• Oljekjel som kun kobles inn som reservelast*
• Energidekning: 91%
• Effektdekning: 48%
• Varmedistribusjon: radiatorer, med 70 °C ved -20 °C

*Ved å beholde oljekjelen kan elkjelen fortsatt ha utkoblbar tariff fra energileverandøren Hafslund. Dette sparer sameiet for ca 90 000 kr årlig i forhold til å endre tariffavtale. Oljekjelen skal i prinsippet aldri brukes – bare hvis belastningen på nettet er så stor at Hafslund kobler ut elkjelen. Da brukes oljekjelen som spisslast.

Økonomiske nøkkeltall

• Total investeringskostnad: 3,6 mill kr (inkl mva)
• Støtte: ca 330 00 kr fra Oslo kommunes Klima- og energifond
• Årlig energibudsjett til oppvarming før tiltaket: 385 000 kr (tall fra 2015)
• Beregnet besparelse: 360 000 kWh årlig - det tilsvarer 252 000 kr årlig eller 21000 kr månedlig (med energipris 70 øre/kWh)

Fasit for energibruk
Målt årsvarmefaktor for varmepumpeanlegget:

• Selve varmepumpen: 5,0
• Totalt for anlegget: 4,8 - noe som tilsvarer drøyt 79 % energisparing.